søndag 30. januar 2011

OBLIGATORISK INFORMASJON!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

OBLIGATORISK INFORMASJON
OBLIGATORY INFORMATION
Dag/dato               Onsdag/ wensday 2.februar 2011
Tid/time                 9.00-10.30      Arabisk og sorani  
                             10.45-11.45    Dari/farsi
                          
Sted/plase:             Resepsjonen på Ormseter/the reception at Ormseter.

 Tema/subjekt:       Informasjon om IOM/ Information about IOM
                                IOM=(International Organization  for Migration)
                                www.iom.no

Ugyldig fravær  trekkes med kr 100,-si ifra til meg på forånd om du ikke kommer.
Absence without reason deduction of 100kr, tell me before we go if you are not coming.
Velkommen! /Welcome
........J

torsdag 27. januar 2011

To beste filmer


Bestevenner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bestevenner er en norsk film som hadde premiere 30. oktober 2009[2] Den er regissert av Christian Lo, og er hans langfilmdebut. Morten Hovland har skrevet manus. Filmingen begynte 16. februar 2009.
Dette er historien om et uvanlig vennskap på tvers av kultur og livssituasjon, og om to jenter på 9 år som tar saken i egne hender for å redde sin beste venn. Det er fortellingen om mot, moro og mye oppfinnsomhet, om en togtur som skal forandre livet deres for alltid og om tre jenter som aller helst vil leke i snøen, men blir tvunget ut på en eventyrlig reise hvor utfallet er uvisst.
TRE VENNER: Har du noen gang hatt en venn du kunne dele alt med? Som er den morsomste og snilleste du vet om? De tre vennene Mette, Naisha og Julie er ekte bestevenner. Men plutselig en dag er Naisha forsvunnet. Mette og Julie tar saken i egne hender og sniker seg av gårde med nattoget til storbyen, uten noe annet spor enn en adresse skrevet med usynlig blekk - en hemmelig beskjed fra Naisha. Slik begynner jakten på Naisha som skal lede de to jentene inn på et eventyr de ikke hadde trodd var mulig.
Dette er den første filmen som er skrevet, utviklet, regissert, produsert og ferdigstilt av lokale selskaper i Hedmark og Oppland.[3]
Bestevenner fikk Norske Kinosjefers Forbunds pris Sølvklumpen for årets beste barnefilm i 2009 og ble også tatt ut til å delta i Generation Kplus programmet under Filmfestivalen i Berlin.
SF international er filmens internasjonale distributør, og filmen vil bli lansert i utlandet som RAFIKI
ner
NasjonalitetNorge Norge
SpråkNorsk
RegissørChristian Lo
ProdusentTrine Aadalen Lo
ManusMorten Hovland
MusikkEirik Myhr
SjeffotografBjørn Ståle Bretberg
KlippArild Tryggestad
FilmselskapFilmbin AS
Utgitt2009
Lengde78 min
BudsjettNOK 16 819 351[1]
Bestevenner.no Offisiell nettside
IMDb-profi































                      SKIN
skin: Gjør deg klar til en bermerkesesverdig,sann hisorie
 om å være
 både svart og vite i Sør-Afrikas apartheid! Da sabdra 
Lain kom til 
verden på 1950-tallet var hun til sine hvite forelderes
 store
 overraskelse farget.Ingen kjente til familiens svarte
 forfeder,
men en genetisk tilfedighet bragte slekten tilbake.
For Sandra betød det en livslang kamp mot fordomer
.rasisme og foskjellsbehandling.En kamp for et ståsted
 i en verden i  forandring.Og en serier-mot alle odds!




















































































Hvis du vil se på filmene,Du kan besøke Hamer biblioteket og 
låne filmene gratis :-)

Vaske dugnad på Ormseter

I går 26.01.2011på Ormseter asylmottaket  hadde vi  vaske dugnad.  vi har vasket alle huser og bloker, vegger taker og dører...........












tirsdag 18. januar 2011

Mitt tidligere land.

Mitt tidligere land.
Kjærligheten hersket ikke i mitt tidligere land, og gjør det enda ikke.
Sola skinte ikke på landejorda i mitt land, og kunne ikke varme menneskene.
Den blå himmelen var alltid som dekket av mørke skyer,
og i våre hoder hør1es det som lyn og torden.
Men aldri kom det regn fra disse skyene,
så blomstene kunne vokse mot himmelen med sine vakre farger,
og gi oss dette synet for våre Øyne.

Det fantes ingen Gud der.
Ingen Gud som kunne fryde seg over mødrenes sang til sine barn. \
Som så de små ligge i trygghet ved sin mors bryst,
eller bli vugget i søvn i sine vogger., '
Disse kunne like snart stå i ild fra fienden,
flammende i denne heten fra helvete.
Den samme varmen som kvalte sangene om frihet til til de små.

Ørene som før hadde hørt sangene om vennskap og kjærlighet var nå døve.
Stemmene som hadde talt om frihet og menneskelighet,
likhet og brorskap, var nå tause og lukket. \
De vakre øynene som søkte å se verdens skjønnhet var blitt blinde. *
Hendene som holdt andre i samhold mellom verdens nasjoner ble kappet av,
og bena på sin vandring mot det guddommelige målet,
der alle lever som en familie, var lammet.

Hjertene bar en gang på frø av kjærlighet som skulle spire og vokse,
og gro seg trygge i godhet og integritet.
Disse ble i stedet såret av sverdene til dette landets myndigheter,
de ble forstenet og ute av stand til å nære kjærligheten.
Kulden omga hjertene der varmen en gang hadde levd.
Der nestekjærligheten hadde blomstret
fantes nå bare usikkerheten og tvilen på livet.

Fuglene som hadde gledet oss med sin vakre røst var nå stille.
De ville flykte mens de enda hadde tro på sangen,
men ble vingeklippet og brakt til stillhet i sin sorg over fangenskapet.
Trærne som hadde gjort luften vår ren og forskjønnet med sine kroner
var hugget ned og brent opp.
Ingen steder kunne menneskene nå søke skygge,
behages av roen og lyden fra bladene i svak bevegelse fra vinden.

Alle menneskene ble fattige i dette fortapte landet,
der kjærlighet ble til hat, og fred ble til krig.

Hvem kan smile før tårene har tørket?
Hvem kan snakke om kjærlighet og frihet når straffen er å bli tungeklippet?
Hvem kan beholde troen i dette landet, der verdiene for menneskene trues av
regjeringens makt over rikdommene og alt levende?
Hvem kan lenger se høstens skjønnhet av markens grøde?
Hvem kan glede seg over dens skue?
Hvem kan se sola om dagen og stjernene om natten når himmelen er dekket av skyer?
Hvem kan glemme sorg og smerte, spott og urettferdighet, alt sviket?
Hvem kan leve uten bitterhet i sitt hjerte av alt dette?

Min bønn er likevel den samme som i går:
La oss leve i brorskap og i kjærlighet.
Vi må samles i håpet og troen på dagen i morgen,
at vi en dag igjen skal høre mødrenes sang om frihet,
og se all skjønnheten som verden tross alt har.
Holde hverandres hender i dansen,
og vandre langs veien i trygghet og fred.
Sitte i skyggen fra treet og høre fuglesangen.

Ha troen, håpet og kjærligheten,
respekten og friheten i ditt hjerte!

Bashir Rostami

mandag 17. januar 2011

Til beboerene ved Hamar mottak,Ormseter

  på tirsdag jeg spørte noen spørsmål i mottaksleder ,han vart sint og sa meg at jeg tenker negativ og hva mener jeg med deete negativ!spørsmålene men jeg syns at jeg tenker ikke negativ vi tanker for norskefolke fordi hjelper oss og vi kan leve i norge men hvi har noen problem i mottaket også jeg spørte ham 6 spørsmål som hvorfor i mottaket vi har ikke noen medesin for første hjelp som i forrige uke  en barn brendet beine sit og vi haade ikke noen for første hjelp m.m.m
noen svar fra mottakesleder

Til beboerene  ved Hamar mottak,Ormseter
Infermasjon.Svar på noen spørsmål:
         Vi  har i den senere tid hatt noen utfordring særlig på internatet.Jeg skal forsøke å forklare.
                      
         Beboere på mottaket.
Det bor til en hver tid mellom 115-120 beboere på Ormseter.Ca 30 av disse bor på internatet.
Det er mennesker fra 11 ulike nasjonaliteter.De har ulik kulturer,tradisjoner og tenkesett.
      
             Varm vann
  internatet står vaskemaskinene som de aller fleste beboerne på mottaket bruker.Disse vasskemaskinene bruker varmt vann fra de 4 varmekjelene vi har der.I tillegg varmer de opp vann til vask og dusjing på rommene.Dette har fungert godt helt fram til desember 210.
Så ble det for lite varmt vann til rommene.Vi tror vaskemaskinene bruker opp alt varmtvannet.
         Vi løser dette slik:
a.    Vaskemaskinen kan bare brukes på dagtid Kl.06.00-21.00.
b.   Vi kjøper 2 nye varmtvann-kjeler til vaskemaskinene.
c.    Vi ber alle beboerne vaske kun når de har nok til skitne klær til fulle maskiner.
d.   Noen ganger er det lurt middels temperatur    vaskemaskinen.


       Internett-tilgang 
Mottaket har trådløs nettverkstilgang til alle beboerne på mottaket.beboere med egne Pcer får utdelt kode og blir rigistert i resepsjon.I den sener tiden har dette nettverket ”falt ut”svært ofte.Vi tror hovedårsaken ligger i at det er mye ”virus”i beboerns”lap-topper”.
Vi løser dette slik:
a.    Vi er nå i forhandliger med leverandører som kan skaffe oss gode skannere for virus.
b.   Vi har en stasjonær PC i resepsjonen som beboerne kan benytte seg av i åpningstiden
c.    Biblioteket i Hamar har Pcer til gratis bruk og har trådløst nettverkstilgang.

Utstyr som ikke fungerer
Vi har hatt mange rom med godt utstyr på Ormseter.Utstyr som billiard,bordtennis,løpemaskin m.m.m har etter kort tid blitt ødelgat.
Vi løser det slik:
a.    De som bor på mottaket må kjenne et felles ansvar for å behandle utstyret på en mer skånsom måte.
b.   Beborrøådet(senatet) har en del penger til innkjøp av aktivitetsmilder. Det kan selv av gjøre om det ønsker å bruke disse pengene på staig vedlikehold.


Hilsen Morten S.
Mottaksleder






fredag 14. januar 2011

en asylsøker på Ormseter streiker

Mitt navn  er Mohammed Haj Rashidyan og jeg bor på   Ormseter asylmottak i Hamar
Fra 13.01.2011 har jeg striekett på dette mottaket og jeg sover nå i det stor Tv rommet på grunn av at jeg vil tilbake  til mitt rom på blokk C.